Oslo Bluesklubb har ca. 550 medlemmer, og vi er medlem i Norsk Bluesunion og The Blues Foundation. Norsk Bluesunion består av 60 norske medlemsklubber med totalt 8000 medlemmer. Oslo Bluesklubb er 30 år i 2025!
Vi arrangerer våre konserter på Youngs, Youngstorget 3 – se i kart. Dørene åpner kl. 14.00, konserter starter kl. 16.00 og slutter kl. 18.30.
Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrot-mottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i OSLO BLUESKLUBB! Pengene derfra gir oss en god økonomisk støtte og vi kan booke band også utenfor Norge.
Etter at du har tilknyttet deg Grasrotandelen vil din Grasrot-mottaker få generert midler hver gang du spiller.
Grasrotandelen går ikke ut over din innsats eller eventuelle premie.
Din tilknytning gjelder frem til du endrer mottaker eller sletter denne. Du kan bytte din Grasrot-mottaker når som helst og så ofte du måtte ønske.
Send SMS med "Grasrotandelen 986128719" til 60000 (tjenesten er gratis). 986128719 er vårt organisasjonsnummer.
Flere detaljer om Grasrot-mottakerne.
Du kan opplyse om vårt organisajsonsnummer: 986128719. Alternativt kan kommisjonæren søke oss frem på navn på terminalen.
Se statistikk for Oslo Bluesklubb
Mimrebilder fra denne tiden finner du lenger ned på siden :-)
I 1977 så førsteutgaven av Oslo Bluesklubb dagens lys. Blant ildsjelene den gang var musiker Knut Reiersrud, musikkjournalist Øyvind Pharo og musiker Tom Gjertsen (Bryggerigangen Bluesband). Klubben holdt til på Pilen og hadde besøk av noen utrolige artister: Otis Rush, Buddy Guy & Junior Wells, Sonny Terry & Brownie McGhee, Albert Collins, Clifton Chenier, Albert King og andre storheter fant veien til Oslo Bluesklubb den gang.I 1981 gikk lufta ut, og klubben ble lagt på is.
Helt til i 1994.
Det var blues i Oslo fra 1981 til 1994 også. Bluesmann og senere leder i OBK fra 1995 til 2004, Eric Malling, hadde allerede et bluesben innenfor i byen. Fra tidlig 90-tall arrangerte han bluesjam og spilte plater på Gamle Bryggerhus på Bislett, og senere på Josefine Vertshus.
Parallelt med dette hadde Rune Pettersen, som senere ble bookingsjef på Muddy Waters, funnet fram til Windy City i Kirkeveien på Majorstua. Han fant tonen med bareier Pelle, og de fikk i gang jam og konserter med forskjellige bluesinteresserte musikere.
Eric Malling forteller: – I 1991 startet jeg opp en slags ukentlig jamsession på Gamle Bryggerhus på Bislett, uten å kjenne en eneste musikant. Underlig nok dukket det etter hvert opp kompetente folk, og flere av disse er fortsatt utøvere i Oslo. Atle Rakvåg, Jon Grimsby og Morten Nordskaug utgjorde etter hvert et slags husband, ofte frontet av skotten Alex, som var glad i Van Morrisson. I pausene gjorde jeg mitt beste for å underholde med kvalitetsblues på vinyl.
Etter hvert som tiden gikk kom den ene etter den andre av musikere og publikummere som savnet et slags tilbud: Mats Johnsen, Alex Johnsen, B-Flat, Kurt Slevigen, Rune Pettersen, Javed Kurd, for å nevne noen.
Best av alt husker jeg de unge, talentfulle odølene i Indian Bluesband, 15 år gamle på dette tidspunktet. Publikum ble svært imponert, og best av alle huskes Arne Fjeld Rasmussen, som allerede som 15-åring hadde Oslos feiteste tone i munnspillet. I senere tid ble jo Ame med i den originale besetningen av Vidar Busk & His True Believers sammen med Martin Windstad og Rune Endal, og er i dag innehaver av ”en tone som er så feit at man kan bake kake på’n”, i hvert fall i følge Richard Gjems, selv en vanvittig bra munnspiller.
Etter hvert gikk eierne konk, stedet ble revet og høyskolesenter bygget. Arrangementet ble flyttet til Josefine Vertshus, hvor vi holdt til et halvt års tid, ofte med RC Finnigan som frontmann – fortsatt gjerne med Jon, Atle og Morten i bandet.
I løpet av tiden på Josefine dukket det opp flere og flere etablerte musikere. Det var mange flotte kvelder, men selvsagt med beskjedent besøk. Parallelt med dette hadde Rune Pettersen dratt i gang en del konsertaktivitet. Knut Nordhagen var den store helten, og sammen med “med-helt” Mats Johnsen hadde han legendariske opptredener.
Etter hvert tok Rune Pettersen, Tor Rabe Henriksen og undertegnede på oss oppdraget å “drive” baren på Windy City, neste stoppested på veien, dit man tok med seg blueskjernen fra Josefine.
Sommeren -94 satt Rolf Johannessen på Sebastian Rock Café i Karl Johans gate og så en annonse i Dagbladet. “Vil du bli med å starte bluesklubb? Møt opp på Windy City fredag”, sto det.
Det låt interessant, synes Rolf Johannessen og la veien oppover mot Majorstua. På Windy City traff Rolf en del ildsjeler, Rune Pettersen, Rune Endal, Tor Henriksen, Harald Stokke, Dag Sølvberg og et par til, og de ble raskt enige om at Oslo Bluesklubb måtte vekkes til live igjen. Bruken av navnet Oslo Bluesklubb ble godkjent av folk fra førsteutgaven, og det var bare å sette i gang.
Noe av det sprøeste man fikk oppleve på Windy City var kanskje dukketeateret: “The Death of Robert Johnsen”. Ikke minst det at Vidar Busk lå bak bardisken, som fungerte som scene, og spilte passende blues-teatermusikk.
Dukkeførere var Eric Malling og Tor Henriksen. Karim Sayed var rekvisitør og pyroansvarlig. Rune Pettersen var forteller, som prøvde å holde seg alvorlig mens han leste fra manuset de selv hadde skrevet. Pyroeffektene var avkuttede fyrstikkhoder som ble antent i dét djevelen viste seg for Robert. Men det var ikke dukker som i normalt dukketeater, det var bare noen gamle sorte sokker pålimt filtmunn, øyne og papphatt, tredd på hendene til de som satt krokete bak baren.
På Windy hadde vi mange flotte artister, Berge & Flaaten, Rock Bottom, Vidar Busk og Tiger City Jukes, for å nevne noen. Men driften av Windy var litt fra hånd til munn, og en dag var stedet stengt. Vi var uten scene!
Rolf Johannessen, som denne tiden jobbet i trykkeribransjen, kom opp med ideen om en bluesblekke som kunne gis ut til medlemmene, med konsertprogram og annen info. Det falt i smak, og Rolf laget med sine PC- og trykkekunnskaper – og litt klipp og lim – de første tre utgavene av medlemsbladet BluesNews. Fra fjerde utgave tok Rune Endal over som redaktør, og da ble det smell over bladet.
BluesNews fungerte som klubblad for Oslo Bluesklubb fram til september 1997 da medlemsbladet ble «overlatt» det til nystartede Norsk Bluesunion, og blekka ble til det landsdekkende Bluesnews vi alle kjenner i dag – og fortsatt med Rune Endal som redaktør.
OBKs mangeårige medlem Dag Sølvberg, som på den tiden drev Gamla i Møllergata, åpnet dørene for bluesen, og i februar 1995 var det stiftelsesmøte i bakrommet på Gamla. Her var det jam og konserter på mandager med blant andre artister som Kim Wilson, Candye Kane, Teddy Morgan med flere.
27. mai 1995 avholdt klubben gratiskonsert på Paviljongen ved Nationalteateret i Karl Johansgate med Jim Suhler & The Monkey Beat fra Texas og Oslo Bluesband med Kurt Slevigen på gitar og Eirek Sandnes på munnspill.
Kjell “Kjaperud” Asperud (ex. pop-stjerne fra bl.a. Beatniks og Titanic) og kompani fra Rebekka West ønsket oss velkommen, og 29. august 1995 hadde vi åpningsfest med stor bluesjam. Vi startet med faste konserter på tirsdager. Billettprisen var kr 30.- for vanlige og 20.- for medlemmer.
Her skulle vi også sette opp dukketeater, men rekvisittene, som det var jobbet så hardt med, ble kastet som søppel ved en feiltagelse av en som skulle rydde på Rebekka West.
19. mars 1996 hadde klubben sitt største arrangement noen gang: Presentasjon av samleplata ”All That Blues From Norway” utgitt av Scandinavian Blues Association, med hele 18 artister og band fordelt på de to store scenene i 2. og 3. etasje på Rebekka West.
Det ble også arrangert Bluesweek på Rebekka West fra 30. april til 4. mai med store artister, noe som ble helt fantastisk: Pinetop Perkins, Hubert Sumlin, Louisiana Red, Sonny Landreth og The Nightcats. Det var konserter tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag. En heftig uke!
Ved utgangen av 1996 hadde klubben allerede hele 410 medlemmer!
OBK holdt til på Rebekka West et knapt år, helt til en dag da skiltet med ”Stengt pga. vannlekkasje” var slått opp på døra da det skulle rigges opp til konsert med Kent DuChaine. På kort varsel ble konserten flyttet til Original Nilsen, en bitte liten pub i Rosenkrantzgate.
Det er oktober 1996. Gunnar Simonsen, eier av Smuget, kommer på banen og inviterer klubben inn på Storm P. Har var også en bluesmann, viste det seg.
Dette ble en flott tid, og nå dukket også blues-suppa opp! Smuget spanderte suppe og brød på alle som kom tidlig og var også en veldig god partner hele tiden klubben holdt til der. Åpningskonserten var med Louisiana Red, med Sven Zetterberg på munnspill, Tor Einar Jacobsen på bass og Johnny Augland på trommer!
Det var innpå 300 personer på enkelte konserter. Det ble startet med loddsalg og en del odde premier. For eksempel en hel fiskepudding og en flaske tran som skulle deles ut med skje til de som vant. Men Alex Struve vant først, og han tok hele tranflaska på styrten! Men vi hadde også CD-er og mer normale gevinster. Oslo Bluesklubb ble på Smuget i nesten tre år. Om noen av dere har hørt uttrykket ”Rolf i døra”, så var det her han fikk det. Han sto nemlig i døra og solgte billetter hver tirsdag i tre år!
Året er 1999, og det skulle komme åtte år som bluesfansen aldri glemmer. Brødrene Klausen åpnet Muddy Waters i Grensen!! Dette skulle bli bluesens høyborg i Oslo. Etter at Gunnar Simonsen gikk bort mistet man noe av “bluesdriven” fra ledelsen på Smuget, så OBK mente at å flytte til Muddy Waters var det rette å gjøre. Men medlemmene var splittet i om det var rett, og klubben mistet mange trofaste gjester det første året på MW.
Oslo Bluesklubbs første konserter på Muddy var med Charlie Musselwhite. Man så for seg en knallstart på nytt sted, men det ble en rar konsert. Det kom sju personer i tillegg til noen fra styret. Man lurer ennå på hva som skjedde.
Oslo Bluesklubb valgte å ikke booke band selv i en periode, og bare invitere medlemmene til Muddy Waters som hadde mye bra på programmet. Det var en god ordning som ikke påførte klubben noen utgifter – eller inntekter. Sakte, men sikkert bygde vi opp medlemsmassen og klubbkassa igjen.
I 2005 feiret OBK 10-årsjubileum på Muddy Waters. Det ble en kjempe-jam med rundt 20 artister innom scenen. Muddy Waters hadde lenge søndagsjam på programmet, og denne ble veldig populær. Hobbybandet til Hellbillies, Respatexans, fikk “rule” på mandager i en lang periode. Her var det alltid fullt.
Kjellerlokalet ble pusset opp og fikk navnet Rock Bottom. Her opplevde vi mange store artister. Men med klubb i to etasjer ble det vanskelig å få det til å gå rundt, så på tampen av 2007, etter mer enn åtte års drift, måtte også Muddy Waters legge ned. Det ble avsluttet med en 12 timers superjam 29. desember.
Så, hva nå? Uten scene igjen!
Etter nedleggelsen av Muddy Waters flyttet OBK til jazzklubben på C.J. Hambros plass 5, Herr Nilsen. Her kjørte klubben konserter et lite år mens alle fulgte med på etableringen av Buckley’s – en spennende tid! Raymond på Buckley’s var mer enn klar for å ta imot Oslo Bluesklubb. Da Buckleys hadde vært i drift i et års tid, flyttet OBK over fra Herr Nilsen. På Buckley’s ble det en fin tid med mange utsolgte konserter med topp artister fra inn- og utland. Det kan nevnes i fleng: Sven Zetterberg, Earl Thomas, Five Points Band, Reverend Peyton’s Big Damn Band, Tad Robinson, Joanne Shaw Taylor, Never The Bride, Candye Kane, Victor Wainwright, Mike Zito og selvsagt også alle våre store norske band. På Buckleys hadde klubben også 15-årsjubileum med Louisiana Red, Little Victor og Billy T Band.
Etter fem fine år med mye god musikk og mye moro var det tid for jubileum igjen. 20-årsfesten gikk over to dager. Fredag 21. august med Tiger City Jukes på Buckley’s og et supershow på Victoria Scene lørdag med hele fem band: Coco Montoya, Earl Thomas, Knut Nordhagen, Billy T Band og Tiger City Jukes.
Men – konk og nedleggelser er ledetråden i Oslo Bluesklubbs historie, ser det ut som. Gårdeier solgte, og Buckley’s måtte flytte ut i mars 2017. Dermed var Oslo Bluesklubb nok en gang uten spillested etter nesten ni år på Buckleys.
Etter at Buckley’s forsvant gikk sommeren 2017 med til spaning på diverse alternative steder, som av forskjellige grunner ikke kunne finne plass til oss. Snart fant vi ut at Sosialen Bar Bistro & Scene i Møllergata kunne egne seg. Her kunne vi bruke hele stedet på lørdag ettermiddag slik vi var vant med, og de hadde matservering og stor bakgård som bonus!
Åpningskonserten på Sosialen var 9. september 2017 med Blue Aspic, et knallband fra Trøndelag som ble en stor overraskelse for publikum. Dette bandet hadde nesten ingen hørt før! Kjempesuksess! 220 gjester fant veien til vår nye scene. Og vi fortsatte med ettermiddagskonserter hver lørdag kl 15.30.
Dette var det niende stedet Oslo Bluesklubb hadde scene. Dessverre ble bygget som huset Sosialen etter en stund solgt, og OBK var igjen uten scene. Men denne gangen flyttet man bare over gata til Kjøkken & Bar. Etter ca fire måneder her fant Oslo Bluesklubb imidlertid ut at stedet ble for lite til konserter.
I 2021 fikk klubben tilbud om å bruke konsertscena på Youngs Nede på lørdag ettermiddager. Den første konserten nede på Youngs var med bandet Nerli There 16. oktober 2021. Det fortsatte med konserter nede på Youngs fram til 6. januar 2024 da klubben fikk tilbud om å flytte opp til første etasje, og her er Oslo Bluesklubb idag.
Klubben har opplevd stor økning i besøket på konsertene det siste året, så det er tydelig at medlemmenetrives på Youngs.
Fredag 21. august med Tiger City Jukes på Buckleys og supershow på Victoria Scene lørdag 22. med hele 5 band. Coco Montoya, Earl Thomas, Knut Nordhagen, Billy T Band og Tiger City Jukes.
Ønsker du å bla tilbake i historien, har vi laget en bok med de første utgivelsen av Bluesnews fra 1995–1997. Vi har fortsatt noen igjen for salg. Og den koster 200,– kroner + porto. Ta kontakt om du er interessert.
For flere bilder; se lenger ned på siden :-)
Plakater som ble laget i forbindelse med vårt 30-års jubileum. Produsert av Rune Endal.
(Hvis du ser dette på en mobiltelefon er det lurt å se disse liggende.)
Noen minner fra 30 år med blues og moro ble spredd rundt på bordene under jubileumsfesten. Produsert av Rune Endal.
